You must not sleep (poem)

[The Infidel]

A strong poem by Arnulf Øverland. He wrote it just before the start of WW2, but it's just as valid today.
English translation first, then the original:


YOU MUST NOT SLEEP!
I awoke one night from a disturbing dream;
It felt as if a strange voice spoke earnestly,
Low as a faint, subterranean stream.
I arose and said: “What do you want of me?”

“You must not sleep! You must not sleep!
You must not think it was only a dream.
Picture the theme:
The gallows are built right here on the lawn.
The soldiers will fetch me to-morrow at dawn.

Awaiting our doom
The prisoners cells are placed row by row
We lie in the terrible cold below
We are rotting alive in the wretched gloom.

Why we lie here waiting we do not know.
And who shall be the next one to go?
We sigh and we cry, can’t you hear us weeping?
And can you do nothing? O, do not keep sleeping.

No one can hear –
No one will see or know what we fear
What is more:
No one believes what is happening here.
But you say that can’t be true.
People are not så cruel to each other?
There must be some who are kind like you?
You sure have something to learn, my brother.

They say you must give your life when it’s needed.
Now we have done it, in vain we have pleaded.
The world has forgotten us, betrayed is our fight.
You must not sleep again to-night.

You must not go to your business and pleasure,
Thinking of losses and gains and leisure.
You must not blame it on cattle and land,
Saying it’s all I can spare, understand?
You must not sit in your good cosy home,
Pitying poor people who are bound to roam.
You must not allow as some people do
the injustice that is not levelled at you!
With my last breath I cry till I fall:
You are not allowed to forget this at all.

Do not forgive them, they know what they’re doing.
They kindle the flames of hatred and ruin.
Their lust is in killing, in torment and fear.
They want to see the world disappear.
They wish to drown us in human blood too!
Don’t you believe it? You know it’s true.

You know that schoolchildren are marching through cities,
Happy as soldiers, singing their ditties,
Fired by their mothers’ betrayal for more.
Defending their country they will go to war.

You know of the villainous treasons that leads
To heroes and faith and noble deeds.
You know that there’s nothing a child respects more
Than heroes and banners and trumpets and gore.

He must fight in a whirlwind of shells and forever
Is left there to rot, and then has to face
Death for Hitler’s aryan race
You know that’s the goal of human endeavour.

I did not know it. It’s too late I trust.
My trial is fair and my punishment just.
I believed in progress, I believed in peace,
In labour, in friendship and love and ease.
He who is not prepared to die with the rest
must venture alone, on the scaffold’s crest.

I cry in the dark, Oh could you but hear us.
It’s one thing to do, and it’s to prepare us.
Save your own soul, I cry full of yearning
Save your own children, for Europe is burning.”

I shivered, felt cold, outside stars were shining.
Besparkling the sky, but a foreboding lining,
a streak in the sky like a dark ugly gleam
Spoke of the same as the voice in my dream.

The day beyond the earth’s rim stood
gleaming and rising in fire and blood.
Rose in anxiety, breathless and bold
as if the stars themselves grew cold.

I thought to myself: Something now will aspire
Save your children, my people, our world is on fire.



DU MÅ IKKE SOVE

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

Du må ikke sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i morgen.

Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den neste de henter
Vi stønner vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater
som stimer med sang over torg og gater
og oppglødd av mødrenes fromme svik
vil verge sitt land og gå i krig

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære-
du vet at en helt, det vil barnet være,
du vet han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende stjernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!

- Arnulf Øverland

[Gamerzone]

I forwarded this poem to my friend who gets weak in the knees at melancolic and tragic poems, I hope she likes it.
I think the powerful call to not remain indifferent or silent in the face of cruelty and injustice is what's gonna get her